Buddhismen og shinto er de to største religionene i Japan. Man regner med at rundt 70 % av japanerne er buddhister og rundt 90 % praktiserer shinto, som regnes som nasjonalreligionen, eller en nedarvet kulturarv. Mange japanere regner seg som buddhister, men også tilhengere av shinto. Derfor finner du store monumenter som symboliserer begge religionene, blant annet buddhafigurer og torii, den hellige port. Kristne er i minoritet i Japan, og man regner med at rundt 1,5 % praktiserer denne religionen. I denne artikkelen skal vi se litt mer på hver religion.
I Japans grunnlov heter det at offentlige midler ikke skal gis til religiøse grupper. Til tross for statlig uavhengighet praktiseres og verdsettes religionene i stor grad. Det japanske folket feirer gjerne religiøse fester og tradisjoner, både i all offentlighet og i sitt eget hjem. De fleste japanske hjem har et kami-alter (kamidana) og et buddha-alter (butsudan). Her ofres det gaver i form av blomster og mat. Begivenheter som symboliserer livet, slik som fødsler og bryllup, feires med shinto-ritualer, mens begravelser foregår etter buddhistisk tradisjon.
Buddhismen
Buddhismen oppsto i Japan på 500-tallet i daværende hovedstad Nara. Her ble det opprettet buddhistiske skoler kalt Nara-skolene. 300 år etter ble Tendai-skoler og Shingon-skoler innført fra Kina, og bidro til at buddhismen fikk større omfang i Japan. Tilhørigheten til buddhismen skjøt virkelig fart på 1100-tallet, da flere buddhistiske skoler ble innført fra Kina. Retningene jodo, jodo-shinsu og zen appellerte til en større del av folket. Nichiren-sekten, som bar preg av manglende respekt for andre buddhistiske retninger, ble dannet på 1200-tallet. Buddhismen og shinto påvirket hverandre i betydelig grad i denne perioden.
Mange klostre dannet videre et forsvarsverk av befestede byer og egne hærer av bevæpnede buddhistmunker. Under Oda Nobunagas styre på 1500-tallet ble flere klostre jevnet med jorden. Statsmakten benyttet derimot buddhismen for å kontrollere folket, og i 1638 ble det innført lover som påla alle innbyggere å registrere seg på et buddhisttempel. Det var dessuten bare buddhistmunker som kunne utføre begravelsesseremonier. På dette punktet i historien var altså hele det japanske folket buddhister. Da keiserens politiske makt ble gjenopprettet i 1868, ble buddhismens innflytelse svekket, og shinto tok over som dominerende religion.
Shinto
Shinto anses som Japans nasjonalreligion og har over 100 millioner tilhengere, som utgjør rundt 90 % av befolkningen. Shinto betyr «gudenes vei». Det japanske ordet «kami» betyr «guddom» og «ånd», og kami-alteret som finnes i mange japanske hjem, representerer først og fremst en hyllest til guddommer og ånder. Kami er selve grunnpilaren i shinto. Selv om uttrykket først ble brukt i skrifter på 700-tallet, har shinto langt dypere historiske røtter – tilbake til forhistorisk tid. Trosretningen har vært påvirket av forskjellige religioner og filosofier opp gjennom historien, blant annet buddhismen og konfusianismen.
Shinto er også en arkitektonisk stilart. I likhet med trosretningen har denne stilarten blitt påvirket av andre filosofier gjennom tidene. De eldste shinto-templene var for eksempel mer enkle og beskjedne, mens templene etter innføringen av buddhismen bærer preg av å være mer iøynefallende og utsmykkede. Torii er navnet på porten som skiller typiske helligdommer som templer fra verden utenfor. Dette er kanskje den mest karakteristiske delen ved en typisk shinto-helligdom. Selv om også buddhistiske templer kan ha en slik port, er den sterkere forbundet med, og brukes som symbol på, shinto.